Triatlonskolen er ikke ment som og skal heller ikke leses og brukes slavisk som en utviklingstrapp for utvikling av ferdigheter for å nå et visst nivå på en gitt alder ut fra et toppidrettsperspektiv.  Triatlonskolen er bygd opp ut fra to ulike perspektiver

1. En naturlig utvikling og progresjon i ferdigheter.
2. Hva vi som trenere og ledere skal vektlegge og naturlig kan forvente av barn og unge i ulike aldersnivåer.

For eksempel skal øving av ferdigheter i de yngste aldersklassene være basert på lek og øktene skal ikke være for lange eller monotone. Øving av de samme ferdighetene i eldre aldersklasser kan gjøres mer metodisk, det kan stilles større krav til utøveren med tanke på ansvar for sin egen trening og treningene kan vare lengre i tid. Men felles er at grunnleggende ferdigheter må være på plass før det kan bygges videre.

Fargekodene på øvelsene sier derfor bare noe om hvilket progresjonsnivå den enkelte utøver er i de ulike øvelsene, og aldersinndelingen bare noe om hva vi naturlig kan forvente av barn og unge i de ulike aldersklassene og hva vi som trenere og voksne skal vektlegge.

For barn og unge er treningene i en klubb en viktig sosial arena - for mange den viktigste utenfor hjemmet. Treninger er derfor ikke bare et spørsmål om å øve idrettsferdigheter; det er læring i sosiale ferdigheter, knytte vennskap, få en identitet og en tilhørighet, være en del av et fellesskap som ikke er den nærmeste familien.

Det å øve på og klare å gjennomføre noe sammen med andre, noe som ved første prøving virket uoverkommelig, gir mestringsfølelse, det gir tilhørighet og lagfølelse. Den er også den samme for den enkelte om man er den første eller den siste som greier det i en gruppe eller et parti. Det å heie på og gi anerkjennelse og ros til alle som opplever mestring er noe som læres. Det å være en god venn, en del av et fellesskap og dele idrettsglede er blant kjerneverdiene i triatlonskolen. I en klubb og en idrett skal alle heie på hverandre.

Samholdet mellom barn og unge og alt det som skjer rundt treningen er minst like viktig som selve øvelsene.  Det er summen som gir ekte idrettsglede. Den er tilgjengelig for alle.

Triatlon som barne- og ungdomsidrett trener og styrker både det fysiske og det mentale hos utøverne.

Triatlon og varianter av denne idretten handler om å gjøre ulike øvelser i ett, og med mulighet for store variasjoner i distanser og øvelser. Det gir mulighet for øving og mestring i et stort spekter av ferdigheter; styrke, kondisjon, motorikk, balanse, koordinasjon, taktikk, disponering av krefter for å nevne det viktigste. Denne variasjonen gir plass og rom til at flere ulike «typer» kan føle mestring, ha det gøy og hevde seg i idretten.

Triatlon fordrer allsidighet. Derfor kan vi variere og kombinere elementer av lek og ferdigheter i de ulike grenene lagt opp i aldersklassene, vi kan justere varighet, lengde og vanskelighetsgrad i de ulike elementene. Det gjør at vi kan sette sammen et utall av variasjoner og skape et rom i idretten der alle kan føle glede og mestring.

Fra barn er 6 til de blir 18, skjer det store endringer både fysisk og mentalt. Det er også store individuelle forskjeller i både mental og fysisk utvikling hos den enkelte. Det er også visse forskjeller i når puberteten slår inn hos gutter og jenter generelt, men også her er det individuelle forskjeller.  I løpet av disse årene vil også de fleste erfare at fremgang og motivasjon kan svinge og variere. Det er viktig at både trenere og utøverne selv er klar over at alt dette er helt normalt. Både trenere og utøvere må huske at andres progresjon og mestring ikke er fasit for en selv.

Barn og unge er aldri talenter eller morgendagens triatleter, de er helter her og nå.

De ulike elementene og øvelsene, både i treningen og konkurranser, bør ha et stort element av lek i seg.  Å konkurrere er alltid et element i fysisk lek, men dette er noe som kommer naturlig av seg selv. Som voksen leder eller trener, er det derfor ikke nødvendig å gjøre konkurranseelementet til et poeng i seg selv. Det er heller ingen hensikt i å gjøre et stort poeng i å skjule konkurranseelementet. Barn vet hvem som vinner uansett. Det er en del av leken. Det er det de strekker seg etter. Vi som voksne skal være der og aktivt bidra til å skape en god kultur for å gi anerkjennelse til vinneren, rose innsatsen og heie på alle.

Som voksen i en gruppe med barn og unge, må du alltid huske at det er du som går inn i deres verden og på deres premisser. Aldri motsatt. Samtidig er du som voksen et viktig forbilde for barna. Du vil bli oppfattet som og skal være lederen i gruppa. Derfor er du også viktig. Ikke bare i det du sier, men like mye i hvem du er og hva du gjør. Dine holdninger vil påvirke hele gruppa. Det viktigste du har med deg til treninger, samlinger og konkurranser er hodet og hjertet. Det viktigste treningsredskapet ditt er snakketøyet. Du skal se alle og inkludere alle. Det kan handle om noe så enkelt at alle treninger starter og slutter med at du hilser på alle utøverne. At alle i løpet av en treningsøkt skal høre sitt navn fulgt av en positiv tilbakemelding. At nye øvelser ikke settes i gang før alle har fullført den forrige. Holdninger bygges gjennom konkrete handlinger.

Du har som leder og trener stor påvirkningskraft og et stort ansvar. Vær bevisst det.

Det er ditt ansvar som leder å gjøre plass til og legge til rette for at alle kan trives, både blant barna og i voksengruppa. For mange barn er idretten en viktig sosial arena. Det er vi voksne som skaper rammene for den arenaen. Det skal være en trygg og god arena der barna skal bli kjent med og bli en del av idrettsfamilien. Hvis den familien skal være stor og mangfoldig, må vi også gi rom for ulikheter.