Seieren på olympisk distanse var solid. Hjalmar kom inn på 2.19.43, godt over to minutter foran nestemann i mål. Splittidene hans var 44.11/1.07.52/25.15 på 9,7 m løp, 36,8km sykkel og 5,3 km løp. På sprinten var Hjalmars kombinerte tid på løp og sykkel raskere enn vinnerens tider. Seieren glapp i skiftesonen. Hjalmar kom inn 22 sekunder bak vinneren og to sekunder bak nummer to med tidene 20.26/35.35/12.30 på 4,8km/20,4 km/2,8 km.

Det er imponerende å se hvordan Hjalmar får til gode resultater løp etter løp, år etter år. Han har medaljer i triatlon, duatlon, akvatlon, innendørs roing og friidrett (baneløp, terrengløp). Han har ca 40 NM-gull i triatlon. Vi har spurt Hjalmar om treningen og  hva han gjør for å skape resultatene. Her er hans svar:

Periodiserer lite, unntatt når jeg skal oppfriske svømmingen. Målet er å holde et gjennomsnitt på én time effektiv trening per dag, dvs. forsøke å ligge over 350 timer per år. Pluss tøying og kjernemuskulatur, som jeg regner som vedlikehold og ikke direkte trening.

Jeg trener ofte to ganger daglig, men stort sett bare korte økter, ellers går det ut over restitusjonen. Lite intervall og terskel. Veldig sjelden økter på mer enn to timer, ofte kortere enn én time. Nå som jeg er over 70 dreier det seg mer om å bremse forfallet enn å bli bedre og restitusjonen tar mye lengre tid enn før, spesielt etter hardøkter.
Trener mye forskjellig: spinning om vinteren og i dårlig vær, sykling ute i godt vær, romaskin, skimaskin, vekter, svømming, tredemølle, stepmaskin. Siden 2004 har jeg drevet veldig lite løpetrening for å skåne et dårlig kne i stedet for ny operasjon. Trener hver dag hvis jeg orker, tar fridag når det trengs. Bruker pulsklokke, men ser nesten ikke på den.

Prøver å leve regelmessig, legge meg i god tid før midnatt, og spise passe mye og riktig. Tenker lite på infeksjonssykdommer og blir sjelden syk utover noen skavanker jeg lever med. Er glad i kjøtt, men spiser mye salat med olivenolje og litt annet grønt også. Og litt frukt. Tar 1 gram vitamin C samt en multivitamintablett hver dag. Passer på å holde vekten. Drikker rikelig med rødvin og maltwhisky. Prøver å tenke positivt og glede meg over alt jeg har å glede meg over. Tar influensavaksine hvert år og passer på påfyll av andre vaksiner. Og er veldig påpasselig med å få på meg tørt tøy med en gang og unngå å fryse.

Jeg har holdt på med idrett hele livet siden jeg kom på skolelaget som 12-åring, med mye forskjellig, jeg trenger å variere. Bare gjøre én ting er kjedelig. Det er jo en av grunnene til at triatlon er så moro. Som ungdom var jeg  innom skøyter, langrenn, friidrett og kajakk og var en god baneløper. I studietiden og ti-tolv år etter var det mye squash. Var med og startet en squashklubb i Kristiansand for snart 40 år siden. Har alltid løpt, og egentlig er terrengløp favoritten. Fra 1999 triatlon, etter hvert også duatlon og akvatlon. I Norge har jeg stort sett alltid vunnet min klasse i triatlon. Etter at jeg ble pensjonist og har bedre tid, har jeg begynt å konkurrere utenlands for å få sterkere konkurrenter, det er en ny utfordring og spennende.

Det er mange faktorer som spiller inn: trening har en egenverdi, jeg elsker å trene, det kjennes godt å bli svett og sliten og kjenne at kroppen fungerer. Jeg liker også å ha mål å strekke meg mot. Og så liker jeg å få på meg startnummer og kjenne at det kribler i kroppen, og det er veldig tilfredsstillende å gjennomføre en god konkurranse der jeg kan være fornøyd med meg selv og min gjennomføring. Blir det medalje, er det en ekstra bonus.

Det er mange hyggelige mennesker å bli kjent med i triatlonmiljøet både innenlands og utenlands. Dessuten har idretten alltid vært en motpol til arbeidslivet som sykehuslege, avstressende og fin avkobling.