Det første som slo meg, er at fellesskapet som preger triatlonsporten også er til stede her. Miljøet er åpent og velkomment for alle. Samtidig er det tydelig at roller i idretten har ulik status i Europa også. Enkelte land er fortsatt representert med kun herrer i dress.

President for World Triathlon, Marisol Casado, var også til stede. Hun var veldig imøtekommende, og vi hadde en veldig hyggelig prat under frokosten. Det gir masse energi å diskutere triatlon med likesinnede, og det er også spennende å høre om hva som rører seg helt i toppen av organisasjonen.

Konferansen satte søkelys på informasjonsdeling på ulike arbeidsstrømmer som Europe Triathlon jobber med. Det jobbes også med å få oppmerksomhet rundt EM i Munchen. God media- og tv-dekning av dette arrangementet vil gi triatlon mye oppmerksomhet og flere markedsmuligheter!

Det har blitt holdt tilbake midler til utvikling av sporten som nå skal i større grad investeres. Prioriterte nasjoner er de som ikke har så mange utøvere og som antas ha et stort potensial for vekst. Spesielt på områder innen para-satsninger er det muligheter for vekst hos de fleste forbundene.

Det jobbes også med en langsiktig plan for å få vintertriatlon inn på OL-programmet.

Aller størst fokus nå har en kollektiv innsats for å hjelpe våre venner fra Ukraina som nå ikke har noe hjemland å reise til. Landslagene var på samling Tyrkia da krigen brøt ut og får nå støtte av et samlet Europe Triathlon for å kunne være trygge, og for å kunne trene og konkurrere om de ønsker det. Vi kommer med mer info om dette snart.

I det utkastet til strategiplan vi diskuterte før avreise, så var «sustainability» den første verdien som var nevnt. Gavene vi fikk denne gangen bar preg av at dette er tatt på alvor. Vi fikk utdelt penn laget av tre og notatbok med trepermer.

Hedersprisene var laget for hånd i keramikk, og alle hadde individuelle design (f.eks den kvinnelige parautøveren som var blind, fikk en ledsager i designet på sin, mens den mannlige hadde en rullestolsykkel).

Siste offisielle punkt på agendaen var President’s Run. Veldig spansk i organiseringen, men også veldig hyggelig når vi måtte drive litt ad hoc problemløsning i en multikulturell gruppe.

Idrett må jo praktiseres, og noen møter kan jo like gjerne gjøres i fart.

På bildet ser dere generalsekretæren i World Triathlon, Antonio Arimany, Nicky fra Storbritannia og meg på vei til frokost.

Ekstra stas at Kristian Blummenfelt ble kåret til årets mannlige utøver, og at Arild Mjøs Andersen var invitert til å fortelle om den fantastiske reisen han har ledet siden 2010 for norsk triatlon. Dette er gode anerkjennelser på at Norge er med på å prege sporten internasjonalt. Ikke bare gjennom gode resultater, men også gjennom det organisatoriske arbeidet som ligger til grunn for de sportslige resultatene. Grunnlaget er virkelig der for videre suksess.

Jeg sitter igjen med en følelse av dette var en verdifull konferanse, og har mange nye tanker på hvordan vi kan bringe triatlonsporten videre!